Pulsmåling er primært et verktøy for å som hjelper oss både til å styre intensiteten i kondisjonstreningen og gi indikasjoner på formutvikling. Likevel brukes pulsverdiene også ofte til å beregne hvor stor forbrenning du har i treningen din. Kan vi stole på disse beregningene?
Unøyaktig kcal forbruksberegning
Noen pulsklokker viser beregning av ditt kcal forbruk under trening. Disse klokkene bruker normalt bare varigheten på treningen og hvilken puls du har hatt gjennom økten som beregningsgrunnlag for kaloriforbruket. Den vet ikke hva slags trening eller aktivitet du faktisk har bedrevet; hvor fort du har løpt, hvor mye du har løftet, hvor lange hvilepauser du har hatt etc.
Med andre ord kan en i svært god løpeform komme til å få beregnet samme kcal forbruk på en times løping, som en person i dårlig løpeform. Gitt at de har hatt tilsvarende puls på tross av stor forskjell på fart og dermed tilbakelagt distanse.


Dårlig form = høy puls = høy forbrenning?
Et par andre eksempler illustrerer dette: To kompiser skal trene. Begge veier 90 kg; en er i knallform mens den andre har en form preget av flere års sofasitting. De trener en time ved å bevege seg rundt en friidrettsbane. De starter og avslutter treningen på likt. Han i knallform løper ganske fort med en snittfart på 13 km/t og en snittpuls på 150. Den andre småjogger i 8 km/t med lik snittpuls, 150. Når de sjekker hverandres pulsklokker, er det beregnet samme kaloriforbruk på tross av at den ene har tilbakelagt totalt 13 km, mens den andre bare har jogget 8. Dette skjer fordi begge har hatt samme gjennomsnittspuls. Siden de veier det samme, vil klokka beregne likt kaloriforbruk fordi klokka kun tar utgangspunkt i pulsen, ikke den tilbakelagte distansen. I dette tilfellet har den i best form brukt langt flere kalorier enn den andre.
En klassiker er når par skal gå en tur. Hun er i knallform, mens gubben er tung og rusten. Begge går med pulsklokke på sin sedvanlige kveldstur i gangfart. Pga sin dårlige form, har mannen vesentlig høyere puls enn sin langt sprekere halvdel; når de kikker på pulsklokkene etter turen, får mannen estimert et langt høyere kcal forbruk enn kvinnen selv om de har gått akkurat like langt og like fort. Den dårlige formen, forårsaker høy puls, som igjen narrer klokka til å tro at mannen har løpt fort og ikke gått i gangfart. Dermed blir det estimerte kcal forbruk langt høyere enn det som er reelt.
GPS = Økt pålitelighet
Denne problemstillingen elimineres hvis klokka også beregner avstand, for eksempel via GPS, slik at den får med tilbakelagt distanse i kaloriregnskapet.
Pulsen din er verdifull som intensitetsindikator, men den kan ikke brukes til å beregne ditt kcal forbruk verken når du trener eller slapper av.